Å være en kvinnelig dataentusiast

Jeg dedikerer min post på Ada Lovelace Day til spilljentene mine; Marianne, Linn og Hedvig. Ada Lovelace var en av verdens første programmerere, og kan dermed sees som et forbilde for kvinnelige teknologientusiaster. Når jeg skriver om spilljentene på Ada Lovelace Day er det først og fremst fordi de har betydd mye for min selvoppfattelse som data- og spillentusiast.

Da jeg skulle begynne på masterstudiet i medievitenskap, hørte jeg rykter fra hist og her om andre studiner som skrev om dataspill på faget. Jeg tenkte at dette var en unik sjanse til å utveksle noen ideer og inspirasjoner, spesielt siden jeg visste jeg ville skrive om spill og kjønn på et eller annet vis. Kanskje de og kunne like å møtes?

Så kastet jeg meg ut i det og samlet oss sammen, og det viste seg at vi hadde masse å prate om. Og siden har vi heldigvis fortsatt med å samles, og å forske på forskjellige sider ved både de digitale og de analoge spillenes verden. Jeg slutter meg til de vakre ordene Linn og Marianne allerede har skrevet om oss, henholdsvis her og her, og takker og bukker og neier for sjansen til å bli kjent med disse flotte, geeky jentene.

I vår søken etter vår egen slags posisjon i det hele, har vi vært inne på både å kalle oss spilljentene, cHixOrs og The Allmighty Coalition of the Genderbending cHixOrs aka the Game Research Group HMML (ACGC aka GRGHMML). Assosiasjon til hakkespett-titler på den siste der er helt korrekt. Vi har vel aldri blitt helt fortrolig med noen av titlene, men det er artig å bruke dem likevel.

Ada Lovelace Day handler på sett og vis om synliggjøring. Masteroppgaven min handler også om dette. En av mine personlige grunner til å skrive en oppgave om kvinner over 18 år som spiller, er å synliggjøre overfor den generelle utenomverdenen at de finnes. Men enn så viktig er det å synliggjøre overfor andre kvinner over 18 år som spiller, at det finnes andre som dem. For hvordan skal en ellers få bukt med disse traurige hacker- og hardcore gamer-stereotypene (unge, mannlige, asosiale)?

Til slutt, noen høydepunkter i min karriere som datanerd:

• Da jeg som liten jente på barneskolen kom på besøk til naboen og fikk kikke på det første datamaskinvidunderet de hadde anskaffet, ble jeg presentert for det håpløse at tastaturledningen på ingen måte passet inn i selve datamaskinen. Hvorpå jeg satte ledningen på plass og skjønte at de bare ikke hadde sett mønsteret i ledningehodet, og ble møtt med måpende og stormende jubel.
• Da printeren streiket i økonomitimen (det eneste faget med dataopplæring) på videregående og læreren fortvilet, gikk jeg resolutt bort og åpnet printerdekslet selv om læreren protesterte, tok ut en bit, ristet litt i den, smekket alt på plass og hadde med det fikset printeren. Læreren mektig imponert. Jeg kjente printeren siden vi hadde en sånn hjemme.
• Overraskelsen og gleden hos min kommende kjære i det jeg skriver noen DOS-kommandoer. "Kan du det, du?" Sånn omtrent da jeg lærte meg å skille mellom det å skrive store og små bokstaver i løkkeskrift, fikk jeg pappa til lå lære meg det jeg trengte for å åpne spill i et operativsystem som ikke akkurat besto av vinduer.
  
• Min egen glede over å kunne lære opp en medstudine i å opprette en blogg for fotballaget hennes. Den deilige følelsen av å vite at jeg forstår grunnprinsippene bak hvordan ting ser ut på nettet, at jeg såvidt kjenner et slags hemmelig språk, som ligner skriften i introen på Matrix.

Ja. Hvis det var noen som lurte. Det handler om å omfavne sin egen geekyness, og vise det.