Om å ha litt penger

Money is like muck, not good except it be spread.

(Francis Bacon, Essays, 15, ‘Of seditions and Troubles’)

La oss si at jeg fikk en uventet og nogenlunde stor sum penger. La oss si at jeg deretter ble ekstra godt minnet om at jeg har så mye i forhold til de som har ingenting, og gjerne ville gi en sum til en god sak.

Jeg måtte bestemme meg for hvor stor sum, ta hensyn til min eventuelle økonomiske situasjon i fremtiden, med tanke på snart endt utdanning, jobbsøking osv. Og så måtte jeg, selvfølgelig, avgjøre hvilken sak jeg ville donere til.

Fra her jeg sitter nå, ville jeg se at jeg ville ha et stort og fleskete problem med å velge. Og da snakker jeg ikke om at jeg ville ha problemer med å velge hvilke områder som er viktige for meg. Det har jeg ganske god oversikt over, uten at jeg skal gå så nærme inn på det her, annet enn at det grovt sett handler om at mennesker over hele verden bør bli behandlet rettferdig.

Problemet for meg er: struktur eller individ? Skal jeg støtte en sak som går inn for å endre situasjonen for enkeltmennesker, eller som vil endre systemet? Da jeg var yngre og mye mer politisk engasjert enn jeg kan skryte av nå, var det selvsagt for meg å ville endre systemet. Jeg husker at vi fnøs når vi hørte av eldre folk at vi kom til å bli desillusjonerte når vi ble eldre. Jeg må pinlig innrømme at jeg i dag, litt eldre, er usikker på om det er vits i å prøve å endre de store systemene.
Uansett er det min overbevisning at verden ikke blir et bedre sted så lenge den rike delen av verden ikke vil dele. Så jeg må dele. Penger må spres, som møkk.