Spillerperspektivet

Jeg har blogget tidligere, bl.a. her, om at jeg synes det er interessant og viktig å undersøke spillere av digitale dataspill, på deres egne premisser. For eksempel ikke i et avhengighetsperspektiv, men i et perspektiv hvor en tar spilling på alvor, som en meningsfull aktivitet.

I tillegg er jeg som regel mer fascinert av de spillanalysene som tar utgangspunkt i virkelige, fysiske spilleres møte med spillene. Hva de formidler om opplevelsene sine. Derfor blir jeg glad når jeg leser denne spillbloggposten av Kristine Jørgensen på Forskning.no.

Og så er det klart jeg blir interessert når det kommer en bok som Ole-Petter Arnebergs Mepåno, som er en samling med korttekster som dreier seg om en oppvekst i dataspill-alderen. Jeg synes boka hadde noen gode ideer og høydepunkter, men kunne gjerne tenkt meg å lese flere bøker med inspirasjon fra dataspill. Yes. Kudos til Flamme Forlag, i alle fall, som har satset på denne boka.

Nå må jeg straffeblogge siden jeg glemte den daglige bloggposten i går.