Den første bloggposten man skriver i sitt liv, pleier som regel å handle om blogging: "Hva skal jeg skrive her? Hva er en blogg, egentlig?" Ei heller er det uvanlig med: "Vet ikke om noen kommer til å lese dette. Men. Jeg skriver likevel".
Slik fødes de fleste blogger, altså. Noen oppstår kjapt og ugjennomtenkt, og blir gjerne ikke lenger enn et par poster. Så blir de gjerne stående, som et monument over Ufullførte Prosjekter. Mens noen blir Langvarige Prosjekter.
De aller, aller fleste avslutningene på slike Langvarige Prosjekter er, etter min erfaring svært langsomme. De oppdateres og besøkes sjeldnere, til en kan se at det er år siden noe sist skjedde. Som her. Bloggene blir liggende i en slags respiratorisk tilstand i lang, lang tid. I sjeldne tilfeller møtes leseren en dag av oppslag som dette.
Og hva er egentlig å foretrekke? Bloggerespiratoren, eller den brutale avslutningen? Jeg har i alle fall innsett at denne måneden med blogging hver dag, kan sees som et forsøk på å gjenopplive min egen blogg.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar