To verdener

Hva gjør jeg mens jeg går og venter på baby? Jo, for eksempel så spiller jeg Two Worlds. Det første rollespillet jeg virkelig har falt for. Nå skjønner jeg endelig hva det er som trekker ved sjangeren. Har bare vært borti dårlige eksemplarer tidligere, men Two Worlds er meget bra. Her er min fine og tøffe avatar, med den beste rustningen jeg har fått tak i hittil.

Min spillestrategi er delvis formet av at det er mitt første ordentlige møte med et rollespill. Fordi jeg var engstelig og redd for monstrene i begynnelsen, gjorde jeg alt jeg kunne for å oppgradere rustning og våpen så ingen kunne ta meg. Fra tidligere Sims-spilling har jeg også merket at det er kjempeartig å stadig få nye kostymer og tilbehør - hvem hadde trodd at jeg skulle få samme gleden av krigsutstyr! Er nok ikke bare Sims som bidrar til forbrukstankegang, nei. Finner jeg en bedre rustning i en kiste, tar jeg den på og kaster fra meg den gamle.

Dessverre kan en bare være mann i dette spillet. På den andre siden så gjør begrensede valgmuligheter det litt enklere for meg å venne meg til rollespillsjangeren. For mange valg kan bli frustrerende for en som elsker historier, karakterer og spennende plot. Men etter hva jeg har skjønt kan rollespillfantaster faktisk deles i to - de som vektlegger nettopp det jeg beskrev, og de som vektlegger mest mulig valgfrihet.