Første uke i Porsgrunn er overstått. Det ble spennende, som jeg håpet. Vi har sett syv av stykkene våre blitt oppsatt. Mitt var ute som nr.2. Det var artig å bli kastet ut i det, men jeg ser også at bakdelen med å være først er at en ikke har lært seg hva slags info en må gi til skuespillerne og instruktøren. Siden vi lærte lite om det tekniske ved å skrive drama, var mange av oss famlende i utformingen. Jeg for eksempel tenkte at det var jeg som skulle lage setting, finne på rekvisitter, karakterer og replikker, mens det var mest opp til drama-folkene å improvisere resten. Med bakgrunn i stykket, selvfølgelig. Med det som resultat at jeg hadde sett for meg en masse ting i hodet, uten at jeg skrev det opp. Ganske komisk å se karakterene mine stå rett opp og ned på hver sin kant av scenen, når jeg hadde tenkt at de skulle springe og hoppe og leke. Heldigvis gjorde de det til slutt, og da ble det veldig kult.
Jeg synes skuespillerne jevnt over er flinke. Det er ganske sporty å kaste seg ut i å tolke karakterer i de uproffe og uferdige stykkene våre. Av og til virker det som om de blir entusiastiske, vi får håpe det er ekte og ikke skuespilleri.
Det er en rar mann som eier de to husene vi bor i. Han har noen sterke formeninger om ting, og går rundt i huset som om han bor der selv. Han har vært inne på rommene våre mens vi ikke var hjemme, skrudd av ovnene, og var sur for at vi hadde rotet sånn på fellesstua. Men vi bor jo der, og vi skal jo rydde opp når vi drar. Noen er litt sure på den rare, lille mannen, men når jeg tenker etter synes jeg det er morsomt med sånne raringer. Han er jo harmløs.
Vi har sett Dikteren på teater Ibsen i Skien. Det morsomste der var at kjæresten til Ida spiller i stykket, sammen med en kamerat av henne også. Foreldrene til Ida var tilfeldigvis også tilstede den kvelden vi så stykket. Føltes som om jeg var på slektstreff hos Idas familie, bare at Ida ikke var der. Kjempemoro å hilse på kjæresten til Ida (jepp, jeg har ikke møtt ham før, bare hørt masse om ham). Ida kommer til Skien neste uke, treffer henne forhåpentligvis da.
fredag, november 25, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar