Mot den visse død

Werner Herzogs Encounters at the End of the World fra 2007 er en av de mest interessante naturfilmene jeg har sett. Vinklingen er ikke på selve naturen, men naturen sett gjennom øynene til det subjektive mennesket. Og selv om Herzog er tørrvittig og sær, treffer humoren hans meg så inderlig vel.

Subjektiv/personlig om det som er felles - det er nok en god beskrivelse av de medierte fortellingene jeg liker best.