En gang i tiden ville jeg bli bibliotekar. Men så personlighetstestet en yrkesveileder meg, og sa at da måtte jeg isåfall kompensere vanvittig på fritiden for å få utløp for kreativiteten min. Jeg slo vekk idéen. Hvem vet, kanskje jeg hadde kjedet meg, kanskje jeg hadde elsket det.
Uansett tenker jeg fortsatt at bibliotekarer er fine folk, som jobber i den eneste kollektivtrafikken som går knirkefritt på alle måter. Det er gratis, og et hjertevarmende lavterskeltilbud. Bibliotekarer er smarte. De følger med på ting. Mer enn man aner. De vil spare, arkivere, men også tilgjengeliggjøre. Hva er ikke bra med det?
Via Neil Gaimans blogg fant jeg et nettsted med litterære tatoveringer, og kom over denne bibliotekarens bekjennelser. Både som et praktisk redskap i hverdagen og som en idé om bokstavenes nesten uendelige kombinasjonsmuligheter, tatoverte hun følgende tatovering. Fascinerende:
Innlegg
Oi, stilig! Det er slike tatoveringar ein burde ha, ikkje overfloden av delfinar, tribals og japanske teikn for "fred", "drage", "gonoré".
SvarSlettTatoveringer fikk en helt ny betydning for meg etter at jeg fant contrariwise :)
SvarSlettDen var fin, men jeg er ikke tøff nok til å ta noen noen gang. Jeg skal bli bibliotekar da, det teller kanskje for noe. :)
SvarSlettDet er en fin blogg du har.
Gratulerer med yrkesvalget :) Du kan jo alltids tegne med svart penn i ny og ne.
SvarSlettAnte ikke at du hadde fått deg blogg, den skal jeg sjekke ut!