BIFF 08

I dag vil jeg skrive om filmene jeg så i løpet av en uke i oktober i fjor. Det er min blogg og jeg bestemmer hva som har nyhetsverdi:

Adrift in Tokyo (Satoshi 2007, Japan)
Briller (Ogigami 2007, Japan)
Encounters at the end of the world (Herzog 2007, Tyskland/USA)
I fiendens armer (Wald 2007, Frankrike/Belgia/Canada)
Kaptein Abu Raed (Matalqa 2007, Jordan)
Maria Larssons evige øyeblikk (Troell 2007, Sverige/Danmark/Norge/Finland)
Quickie Express (Djayadiningrat 2007, Indonesia)
Tid for forsoning (Cai Shangjun 2007, Kina)

I fjor lærte jeg at det lønner seg å dra på åpningsfilmen på BIFF, pga underholdningen i forkant (Maria Larsons evige øyeblikk åpnet det hele). Av filmene jeg så skuffet Quickie Express mest. Jeg burde nok ha luktet lunta da jeg i omtalen leste noe sånt som "ellevill sex-komedie", men jeg ble blendet av tanken på å se min første indonesiske film. Sånn går det. Adrift in Tokyo hadde en urkomisk scene som var verdt hele filmen ("Jeg ble så lettet at jeg lagde en merkelig lyd jeg ikke visste at jeg kunne lage").

Av filmene jeg så var det dessverre bare én Stor Film, nemlig Encounters at the end of the world. Jøssemeg. Jeg burde vel ha luktet lunta da jeg så at det var en veldig subjektiv dokumentar. Jeg elsker jo sånt. Og Herzog er tydelig noe for seg selv. Det minner meg om at jeg fortsatt ikke har fått tilbake Gunnar goes comfortable fra hvem det nå var som lånte den sist. Jeg vil ha den! Tilbake!

Det var det jeg ville skrive om BIFF for i fjor. Og en ting til: det er genialt å få en filmgal søster på besøk som blir med på alt sammen. Og alt godteriet.

P.S: I fjor gikk jeg glipp av BIFF. Her står litt om mine opplevelser under BIFF 06.