Jaga-konserten (se meg i publikum med nesa i sky, til venstre for midten) i gårkveld var kjempefin! Strålende! En av de beste jeg har vært på! Og så var det så koselig å sitte på vorspiel først med de andre fra klassen min. Jaga kom ut på scenen igjen to-tre ganger, husker ikke. Gikk hjem litt over ett. Bra opplevelse.
Jeg la meg, var glad for at klokka ikke var enda mer, sovnet. Så våknet jeg, klarte ikke å sovne igjen. Begynte å lure på hvorfor jeg ikke klarte å sovne. Kom langsomt til meg selv. Så ble jeg oppmerksom på pianomusikken. Argh, tenkte jeg, spille musikk midt på natten? Så skjønte jeg at det var noen som satt og _øvde_. Jeg så på klokka. 03:36. Herregud. Jeg lå i et kvarter og forbannet den hensynsløse naboen min, før jeg kom på at jeg hadde noen ørepropper liggende. Ingen tvil om at det jeg hørte var live, jeg hørte den samme begynnelsen med variasjoner ti ganger etterhverandre, spilt med feil underveis. 90 % sannsynlighet for at pianoet var elektronisk, hvilket betyr at personen faktisk hadde mulighet til å sette på seg hodetelefoner, men nei, jeg spiller jo så vakkert at det er synd at ikke flere hører det, så hvorfor ikke bare spille over høyttalerne? Argh! Og jeg aner ikke hvor det kom fra, da jeg tasset rundt i irritasjon hørtes det ut som om musikken kom fra alle steder. Kanskje det var nedenfra.
(i ettertid var det noen som satte meg på tanken at personen kanskje hadde folk på besøk som han/hun viste frem sine kunster for. Det synes jeg er tilgivelig, faktisk. Da gjorde hun/han det ihvertfall ikke på pur f. Som det er lett å tenke når man er sur og trøtt..)
fredag, september 02, 2005
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar