Japansk film

Jeg glemte å skrive på bloggen i går! Skandale!

Jeg har fått tak i gjestedyne og gjestepute nå, så nå kan jeg få gjester på besøk. Skapet på badet ser ut som et askebeger i bunnen, derfor tapetserte jeg det med tapet fra det gamle barnerommet mitt. Det ble koselig :) Og ikke minst føles det ti ganger renere.

Vi så en lettfattelig men langtekkelig japansk film i går med klassen, Sekaino chestin do, ai no sakebu (Isai Yukisado 2004). Ikke helt upåvirket av klisjéer og Hollywood-aktig romantikk, men original og spesiell på sitt vis. Det var veldig komisk da filmen tok en veldig u-Hollywoodsk vending, ved å bringe inn noen fullstendig fremmede folk helt på slutten, som tilsynelatende ikke hadde noen funksjon; en gjeng med aboriginere. Ellers liker jeg de japanske "utbrudds"-lydene knyttet til sterke følelser, som f.eks. oversettes med "ugh!".